Arkiv - Ukens anbefalinger

Her har vi samlet opp de forskjellige ukers anbefalinger. Vi håper dere får like mye glede av disse filmene som oss:)

Uke 11

Creep (2014) / Creep 2 (2017)

Dette er to svært så sjarmerende og underholdende found footage filmer fra Patrick Brice og Mark Duplass. Her gjøres det enkelt og effektivt, og filmene gir både latter og spenning. Særlig takket være en fantastisk innsats av Duplass i hovedrollen som den noe pussige og uberegnelige Josef. 

Konseptet i begge filmene er nokså likt; to fotografer skal tilbringe tid med Josef, som bor aleine i skauen, for å filme hans daglige gjøremål, mot god betaling og forventet diskresjon. Det tar imidlertid ikke lang tid før de blir noe usikre på hva slags motiv Josef har med filmingen. 

Vi må med en gang påpeke at dette ikke er skikkelig skummelt. Gutta tøyser endel med sjangeren, og filmene inneholder såpass mye komedie at du sikkert ler mer enn du skvetter. Men filmene leverer også effektiv og smånifs spenning. Og disse finner du på Netflix:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 10

You´re Next (2011)

You´re Next av Adam Wingard er en svært underholdende slasher/home invasion horror. Med en sterk og handlekraftig kvinne i sentrum av det hele.

Vi møter Erin som blir med sin kjæreste til hans families landsted i Missouri for en familiesammenkomst. De samler seg til middagen, og det ulmer litt av spenninger og konflikter mellom personene. Og så, i brøkdelen av et sekund, rakner alt, og det ultimate marerittet er et faktum. Herlig effektivt og kompromissløst temposkifte.

Det hele er spenstig og realistisk skildret. Filmen byr på flere overraskelser, og det var ikke alltid så lett å se hvor denne filmen skulle ta veien. Det er så herlig å sitte og se på noe som er uforutsigbart, selv om sjangeren for så vidt er velkjent. Og med en knalltøff, bad-ass dame i hovedrollen! 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 9

The Endless (2018)

En fascinerende, sjarmerende og svært underholdende lavbudsjett sekt-film som lykkes særlig takket være et ambisiøst og originalt manus og overbevisende skuespill.

Vi følger to brødre som besøker sekten/kulten de forlot for flere år siden. Under besøket skjer en rekke mystiske hendelser og gutta tvinges til å revurdere hvorvidt kulten er en gjeng med gærninger eller om det de dyrker faktisk har noe ved seg.

Historien har plenty med overraskelser og lefler herlig med det overnaturlige. Her gjelder det å holde et åpent sinn og la fantasien få fritt spillerom. Hvis du er med på reisen kan vi nesten garantere en uforglemmelig filmopplevelse. David Lynch møter Ben Wheatley:) 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 8

Nattevakten (1994)

En dansk klassiker og som dessuten er en grøsser. Tror vel de fleste av oss har et forhold til denne danske hissigproppen. Skremte dritten ut av oss i 1994. Følelsen av å være ensom nattevakt på et sykehus har vel sjelden blitt skildret så troverdig og ekte som denne. Når følelsen i tillegg blir fylt med genuin panikk og redsel, ja da blir det skummelt. Som 90-talls publikummer var Nattevakten noe av det mest gufne man hadde sett til da. Dessuten var det ganske vondt å se på rent dramamessig også, temmelig sårt til tider.

Fortsatt holder filmen koken. Og det er positivt å se. Mye er selvsagt takk skyldig knallbra skuespill av blant andre Nikolaj Coster-Waldau, Sofie Gråbøl og Kim Bodnia, men historien er også god nok. 

Den er fortsatt brutal, sår og overraskende. Å være nattevakt er ikke for sveklinger.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 7

V/H/S (2012)

En slags found footage/antologi film hvor noen inntrengere kommer over en haug mystiske VHS kassetter. Seks av disse kassettene blir avgjørende for den videre historien. Og vi blir selvsagt introdusert og presentert for disse VHS-filmene én etter én. 

Selve konseptet, og det faktum at noen av disse novelle-historiene er overraskende skumle, gjør at dette er en svært severdig film totalt sett. Mange gode regissører her som har fått boltre seg i ideer og leke seg med formatet, og det er en fryd å se historiene utfolde seg på de ulike måtene. Noen bedre enn andre selvsagt, men alt i alt er VHS en svært fornøyelig affære.

Vi må særlig trekke frem den første sekvensen, “Amateur Night”, som er helt fantastisk. Bare å glede seg!

For oss som husker VHS-kassettene er dette fortsatt et effektfullt og creepy format satt i horror sammenheng. Og for dere andre som vokser opp i en digital tilværelse; VHS var så mye kulere!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 6

Tusk (2014)

Det er ikke bare Tarantino som digger Michael Parks. Kevin Smith har også har gjort et par filmer med denne allsidige skuespilleren. Kanskje ikke en tilfeldighet (?). Tusk er en av de filmene hvor Parks virkelig får skinne. Som den svært karismatiske og mystiske Howe med sine sprøe historier.

Den oppsøkende journalisten Wallace får seg en overraskelse i møte med det mildt sagt eksentriske intervjuobjektet Howe. Wallace er dog intetanende for de eventuelle planer som Howe har… 

En sprø, komisk og drøy horrorfilm, totalt annerledes enn hva man kan forvente. Gøy med slike filmer som byr på noe nytt, og Tusk er en svært god representant i så måte. 

Dessverre døde Michael Parks i 2017, 77 år. Rollen som Howe er en svært fascinerende og minneverdig rolle, og som viser hvor stor skuespiller han var.

Klar for en ny og sprø horror film?

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 5

Society (1989)

En crazy og ofte oversett body horror-film som faktisk er oppsiktsvekkende bra. Society kan i starten minne om en ordinær tv-film, men som etter hvert slår en som intet mindre enn genial. 

Filmen introduserer deg for et vestkant-miljø på sitt mest skrudde. Billy Warlock (fra selveste Baywatch!) spiller hovedrollen som den etter hvert så desillusjonerte og fremmedgjorte sønnen Bill Whitney. På tross av sine marerittlignende syner, reagerer ikke hans egen familie og foreldre nevneverdig…

Filmen berører elementer av David Lynch og Stanley Kubrick, samtidig som den er herlig upretensiøs, skamløst ekspressiv, og komisk. Brian Yuzna lagde en kultklassiker med Society; upåklagelige spesialeffekter med en interessant og evig dagsaktuell rikmanns-satire som utgangspunkt for sin film. Society er derfor lett å løfte frem som Ukens anbefaling.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 4

Cam (2018)

Denne psykologisk horror/thrilleren var en av fjorårets store positive overraskelser. Og du finner den på Netflix:)

Webcam-jenta Alice oppdager plutselig en dag oppdager at en annen person, som er prikk lik henne (!), har begynt å poste videoer fra hennes egen webcam-konto. Og hvor opptakene dessuten finner sted i hennes eget rom. Alice må finne ut hvem denne mystiske dobbeltgjengeren er, og samtidig finne ut hva i helv.....te er det som skjer!

Premisset kan minne litt om en Black Mirror-episode ved at den skildrer en form for dystopisk, digital virkelighet, som med sine sosiale medier får oss til å jage etter å bli sett og likt. Den er godt laget, med et svært catchy premiss som fortelles på en engasjerende og underholdende måte. Samtidig er det mye finurlig bruk av foto, blant annet kombinasjonen av normal filming og webcam, som skaper en interessant og uhyggelig dynamikk. Det visuelle er generelt viktig i filmen og det legges mye vekt på farger og interiør som stemningsskapere. Nesten så det blir litt David Lynch-aktig til tider, hvor også surrialisme, identitetsforvirring, angst, og destruktive, seksuelle undertoner, er viktige komponenter i historien . 

Artig trivia er at filmen har mange referanser til Alice i Eventyrland og som man kan gjenkjenne utover i filmen. Litt pussig kobling der altså, dette må i så fall være voksenversjonen.

Første langfilm til Daniel Goldhaber, og vi gleder oss til å følge med på han fremover, for dette var imponerende gøy synes vi.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 3

Bram Stokers Dracula (1992)

Jepp, skrekk-klassikeren fra 1992, og kanskje Coppolas virkelig siste klassiker, tar man i betraktning hans foregående storheter som The Conversation, Rumble Fish, Gudfaren 1-3 og Apokalypse Nå. Siden har det ikke kommet mye nevneverdig (Jack, Rainmaker, osv) Og denne er samtidig helt annerledes! Med en scenografi og storytelling som hentet fra et eventyr på 1800-tallet. Vi tør påstå at Coppolas Dracula gjorde den gotiske skrekkfilm-estetikken, med sin karikerte, teatralske og kulisse-aktige uttrykk spennende og kult igjen! Dog i en litt ny og oppdatert variant.

Coppolas Dracula er mye lek av eldre filmteknikker og referanser (tenker da spesielt på Nosferatu fra 1922), og som tilpasses det moderne film uttrykket. Dette gjøres på en naturlig og balansert måte, og hvor mye styrkes av strålende skuespill fra blant andre Anthony Hopkins, Gary Oldman, Winona Ryder, Keanu Reeves og Tom Waits. Rett og slett et mesterverk signert Coppola. 

Man får lyst til å reise til Romania på slotts-reise umiddelbart etter å ha sett denne, gå i Draculas fotspor, eller Vlad Tepes om du vil.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 2

Baskin (2015)

En tyrkisk grøsser som fikk oppmerksomhet da den utkom i 2015 og som definitivt fortjener et gjensyn. En mystisk, stemningsfull og ondskapsfull liten sak som gjorde inntrykk på oss da den kom. 

En gjeng politimenn får et anrop de antagelig ikke burde svart på. De rykker ut til en nedlagt politistasjon langt inn i skauen, og ja… helvete bryter løs.

Absolutt ingen perfekt film, men likevel en film som har blitt sittende. Baskin makter å skille seg fra mengden hva gjelder dramaturgi, visuell skildring og historie. Denne er verdt en titt. 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 1

Christmas Cruelty (O´Hellige Jul!) (2013)

Vi har lyst til å dra frem en norsk film, nemlig Christmas Cruelty (O´Hellige Jul!) fra 2013. En alternativ julefilm for de som ikke kommer i rett stemning av Love Actually. Dette er Hjelp, det er juleferie! neddynket i alkohol og med en dæsj A Serbian Film. Her serveres kompromissløs og grenseoverskridende julevold fra en gjeng med like mye pågangsmot som de har talent. Det er vanskelig å ikke bli sjarmert i løpet av de 90 minuttene moroa varer:) 

Vi følger tre venner, primært, mens de drikker seg gjennom jula, uvitende om at det vanker en sadistisk jævel der ute med mildt sagt uvennlige og brutale intensjoner for kvelden. Rett og slett nissen fra helvete. Kjemien og timingen mellom skuespillerne er god, og dialogene fremføres uanstrengt og naturlig. Filmen er ekstremt brutal, og det er kreativt og svært vel gjennomført.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 52

Black Christmas (1974)

Dette er rett tid i året for å trekke frem den kanadiske kultklassikeren Black Christmas fra 1974, en av de første slasher-filmene. Og fortsatt en av de absolutt bedre.

Vi er på en sorority (kvinnelig studentforening på et universitet/college) hvor juleferien nærmer seg. Jentene har den siste tiden mottatt en rekke ubehagelige telefonoppringninger fra en fremmed mann. Og det skal vise seg at mannen er mer enn bare tomme trusler. Dette er filmen for de som ønsker å se vakre unge kvinner bli jaktet ned av en psykopatisk gjerningsmann og samtidig få litt julestemning:)

Dette er ingen spesielt grafisk film. Den forsøker i stedet å formidle stemning og uro. Karakterene er interessante, filmen har en fin dose humor og dialogene er mer gjennomtenkte enn i de andre filmene i sjangeren. Den både sjarmerer og engasjerer. Dette er en film som har inspirert en rekke fremtidige klassikere, som Scream og Halloween.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 51

28 Days Later

Den kanskje tøffeste zombiefilmen av dem alle. Regien har selveste Danny Boyle (Trainspotting, Slumdog millionaire, 127 hours og Steve Jobs).

Vi møter Jim, portrettert av den fantastiske Cillian Murphy i hans gjennombruddsrolle, som våkner opp på et tomt sykehus i London. Han går ut i gatene, men hele byen er tom for mennesker. Etterhvert møter Jim årsaken til at byen er forlatt, nemlig de infiserte/smittede; zombiene.

Filmen gir oss en overbevisende skildring av et post-apokalyptisk samfunn, og påminner oss om en viktig ting; ofte er det mennesket selv som er det verste monsteret. Filmen er spennende, intens og marerittaktig. Den gir samtidig skuespillerne nok rom til å bli karakterer du bryr deg om.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 50

The Visit (2015)

The Visit er en amerikansk mockumentary horrorfilm regissert av M. Night Shyamalan. Dette er velspilt, vellaget og guffent.

Et ung søskenpar sendes på tur for å besøk sin besteforeldre på bondelandet i Pennsylvania for første gang. Snart begynner nokså mistenksomme ting å skje i huset, og mye tyder på at besteforeldrene har noen hemmeligheter som ikke tåler dagslys.

Filmen er snedig filmet og klippet, og bruken av håndholdt kamera funker som bare det. Filmen har en fin oppbygging, med artige og troverdige karakterer. Vi får servert en rekke nokså nifse scener og noen solide jump scares. Alt i alt en meget severdig og småskummel film som nesten garantert vil få deg både til å skvette og grøsse.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 49

Lake Bodom (2016)

Hva med litt real, guffen finsk horror denne uka? Lake Bodom leverer varene, et mareritt av en campingtur langt ute i de finske skoger. 

Ungdommer som camper ute i bush'en er et nokså velkjent konsept, men denne synes vi fungerer overraskende bra. En vellaget og spennende slasher-film som klarer å tilføre noe nytt til en ellers ganske så sliten subsjanger. Jepp, vi lot oss begeistre og underholde av denne småsnedige finske rysaren!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 48

The Woman

Vi anbefaler dere å sjekke ut filmatiseringen av Jack Ketchum sin novelle The Woman fra 2011. Faren i en tilsynelatende perfekt familie kommer over en usivilisert og «vill» kvinne mens han er på jakt, og tar henne til fange med ambisjoner om å sivilisere henne. Koste hva det koste vil. For å innordne disiplin og lydighet utsettes kvinnen for en rekke grusomme handlinger og blir nesten et leketøy og gjenstand for sadistiske og seksuelle utløp. Men den hvite velholdne mann vil få sin straff; Karma is a bitch!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 47

A Serbian Film

Denne serbiske hissigproppen fra 2010 er en ubestridt klassiker. Et knallhardt mesterverk som både provoserer og fascinerer. Vi følger en pensjonert pornoskuespiller på hva som skal være hans siste og mest innbringende filmoppdrag. Oppdraget skal imidlertid vise seg å være mørkere og farligere enn han opprinnelig hadde sett for seg. Mildt sagt.

Lukk øynene og se for deg de mest kontroversielle seksuelle tabuer, de mest perverse handlinger, og du er kanskje halvveis inne på noe. Men klarer du å se forbi det kontroversielle og provoserende så venter en overraskende solid film, med en velskrevet historie full av små tvister og overraskelser, og skuespillere som gir alt i hver eneste scene. Og slutten er drøyere enn Pamela Anderson var hot på 90-tallet. Denne kullsorte brønnen er det vanskelig å krabbe opp av! 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 46

the haunting.jpg

The Haunting of Hill House

Ok, så skriver vi primært om film på denne siden, men en sjelden gang kommer det en horror-serie som fortjener oppmerksomhet. Vel, nå har jo denne fått en god del oppmerksomhet og skryt allerede, og i skrivende stund ligger den på imponerende 8.9 på Imdb. Skaperen Mike Flanagan, som tidligere har gitt oss solide Oculus, Hush, og Geralds Game, er åpenbart en mann med teft for horror, og som her viser at han også behersker serie-formatet til fulle. Horror-serier har ofte en tendens til å skuffe, for det er vanskelig å opprettholde intensitet og engasjement i en skrekkhistorie som skal spres utover flere episoder. Det sier seg nesten selv. American Horror Story har dog hatt suksess med formatet, men hvor de ulike sesong-konseptene har vært av svært så ujevn kvalitet. De to første sesongene (Murder House og Asylum) var knallbra, men så har det dabbet av, selv om sesong 4 (Freak Show) hadde sine øyeblikk.

Nå skal det sies at Haunting of Hill House også er et resultat av en lengre horrortradisjon og som selvsagt benytter mange av triksene i boka. At en familie flytter inn i et gammelt og skummelt hus er muligens det mest velbrukte av alle sjangergrep innen horror. Men det er måten det gjøres på. Og Mike Flangan lykkes med å sette en gjennomgående creepy tone og stemning som varer serien ut. Dessuten fungerer Haunting of Hill House vel så mye som en en overbevisende mellommenneskelig dramaserie, nesten ala Six Feet Under, og som gjør at man som seer bryr seg mer om karakterene og historien. Serien lykkes svært godt med å kombinere det skumle og det drama-messige og skaper en ideell balanse mellom de forskjellige stemningene.  

Rett og slett en overbevisende haunted house-historie som er svært vellaget og imponerende satt sammen. Den er overraskende nervepirrende (serien byr på noen aldeles herlige og uventede jump-scares) samtidig som den beveger og rører som et helstøpt stykke drama. Mike Flanagan har laget en perle av en serie og vi mener at Haunting of Hill House er en av årets store horror-høydepunkter.

For nærmere omtale av serien kan du klikke HER


Uke 45

Scherzo Diabolico (2015)      

En svært så underholdende mexikansk hevn-film om en nokså ordinær småbarnsfar som legger en utspekulert plan for å få fart på sin revisorkarriere. Filmen starter forholdsvis rolig og bruker tid på å dra deg inn i sitt univers. Men etter hvert viser den sine brutale og absurde sider. Filmen er tilstrekkelig uforutsigbar og på mange måter ulik de fleste andre filmer innen subsjangeren. Jepp, en annerledes og overraskende spennende hevn-film vi mener er vel verdt en titt!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 44


I Spit on Your Grave (2010)          

Kanskje tidenes rape and revenge film. En remake av filmen med samme tittel fra 1978, men den gruser originalen så det synger etter. Dette er mye mer intenst og hevnen mye mer kreativ. Man blir helt sliten av å bevitne stakkars Jennifer gjennomgå. Disse stusselige eksemplarene av noen mannfolk er sykt kjipe for å si det slik. For et skuespill av alle involverte! Overraskende sterkt og realistisk. Og etter overgrepet er det tid for hevn… Blir nesten feil å si at hevnen er søt i denne sammenheng, den er rett og slett beinhard, brutal og sadistisk. Men fy fader så fortjent, hvis man kan tillate seg å være noe politisk ukorrekt:)

I Spit on Your Grave er muligens en av de mest brutale og engasjerende filmen som er laget. En film som gjør voldsomt inntrykk. Med en kvinnelig protagonist man heier helt sjukt på!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 43

alien.jpg

Alien: Den 8. passasjer

En av de helt store innen sjangeren, og muligens den største innen sci fi/-og monster horror. En ubestridt klassiker som fortsatt skremmer, engasjerer og fascinerer. 

Hvorfor fungerer den så bra fortsatt? Ja, det er et temmelig interessant spørsmål, filmen er tross alt fra 1979. Men det er faktisk en god del 70-talls filmer som svinger overraskende bra den dag i dag, som om de hadde en filmatisk tilnærming som aldri går helt av mote. Det kan være flere elementer som styrker 70- og til dels 60-talls filmenes langvarige holdbarhet: Sparsom bruk av musikk med mye stillhet i scenene, vekt på stemninger og dvelende kinematografi, improvisatorisk skuespill og kreativ regi og scenografi. Vel, dette gjelder selvsagt ikke alle filmene fra denne æraen, men ganske mange faktisk, og hvor Alien er et godt eksempel. De ovenfor nevnte faktorene ga filmene en moderne og realistisk preg som funker den dag i dag. Noe som ytterligere forsterket realismen i Alien, var at de gjorde romskipet og interiøret møkkete og slitt, et filmatisk grep vi faktisk ikke ser så ofte i dagens klinisk rene space-filmer. 

Vel, vel, Alien var forut for sin tid, eller kanskje mer treffende; Alien er tidløs. Filmen foregår tross alt i space og hvor tid kan være et nokså relativt begrep? Ok, nok dobbelt betydninger omkring «tid».

Alien er en klassiker som aldri blir utdatert, og som kan anbefales ukentlig:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 42

Drag Me to Hell (2009)

Sam Raimi har en egen evne til å lage filmer som stråler av entusiasme og fortellerlyst. Drag Me to Hell er intet unntak! En sjarmbombe av en horrorfilm, hvis det er mulig å kalle horror sjarmerende. Drag Me to Hell er både morsom og creepy, og den drar på skikkelig i noen scener! Raimi har selvsagt mye forkjærlighet for humor i sine filmer, men han vet også å skru til horror-stikka når det trengs.

En roller-coaster av en helvete-film. Det er bare lene seg tilbake og la seg underholde av denne moderne horror-klassikeren:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 41

Antichrist

Kanskje en av tidenes mest dystre og sjokkerende filmer, og som evnet å ta sorg til nye høyder. Dette er en vond og ubehagelig film å se på, men som samtidig er svært godt laget, og som inneholder mange vakre estetiske bilder og scener. Innholdet, dog, er brutalt og nådeløst. Kombinasjonen av visuell poesi og kompromissløst lidelse er både forstyrrende og fascinerende.

Sorg er ikke til å spøke med, det kan gjøre vondt. Uendelig vondt.

For nærmere omtale om filmen kan du klikke HER


Uke 40

German Angst

I denne antologi-filmen får vi servert tre historier fra noen av Tysklands mer hardtslående regissører.

Og dette er knalltøffe saker! Hver av de tre “kortfilmene” leverer. Du får servert en god dose sadisme, grafisk vold og utspekulert ondskap. Og litt overnaturlig mystisisme. Alle historiene er sterke, men vi har nok en favoritt, uten at vi skal avsløre hvilken:) Her er det helt klart mye tysk talent samlet på 100 minutter. Viel Spaß!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 39

Haute Tension (High Tension)

Også kjent som Switchblade Romance. En heftig fransk film fra 2003 som sammen med en rekke andre hissige franske horror filmer utgjorde en del av The New French Extremity på 2000-tallet.

Alexandre Aja viste sitt talent med Haute Tension og fikk senere fikk det ærefulle ansvaret å lage remaken til The Hills Have Eyes (som for øvrig er ganske så vellykket). 

Haute Tension sin historie er enkel (?) og brutal med en heltinne som kicker ass. Og det må hun, får mannen hun må konfrontere er ingen god-gutt, for å si det mildt. Knalltøff og godt laget film som er svært så voldelig, og med en vakker, sårbar, men beintøff dame i hovedrollen. Haute Tension leverer varene!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 38

A Field in England

Fra den fantastiske britiske regissøren Ben Wheatley (Kill List og Sightseers) kom i 2011 den svært så egenrådige og kompromissløse A Field in England. Handlingen er satt til England i etterkant av et blodig slag i den engelske borgerkrigen på midten av 1600-tallet. Vi tas med på en uforglemmelig mørk reise inn i en marerittaktig verden full av kaos og hallusinasjoner. Den er hypnotiserende, krevende og ubehagelig. Kan du be om stort mer? :)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 37

The Battery

The Battery er en forfriskende vri på zombie-sjangeren. Den er både rørende, trist og morsom. En fin skildring av kameraderi under verdens tilsynelatende undergang, med to likandes og troverdige hovedkarakterer. Den inneholder ikke mye grafisk vold eller andre voldsomme elementer, men er nokså nedtonet og sober. Og det funker. En fin-fin film fra regidebutant Jeremy Gardner. 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 36

Misery

Moro å trekke frem en aldri så liten klassiker også, horror-thrilleren Misery. De fleste glemmer nok ikke rolleprestasjonen til Kathy Bates, som den mildt sagt ustabile Annie Wilkes. Snakk om hysterisk fan. Et vanvittig register Katy Bates viste i denne filmen, ikke rart hun fikk Oscar. Filmen fungerer som en slags kammerspill-horror, og det er imponerende hvor bra den opprettholder spenningsnivået. Mye takket være skuespillet til Bates og Caan, og den stramme regien til Rob Reiner. Kathy Bates sleggescene gir fortsatt herlige frysninger. Misery fortjener et gjensyn:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 35

Audition

Ikke ofte man ser romantisk kjærlighetsdrama kombinert med noe av det med grusomme horror sjangeren har å by på. Audition makter å lage en film som bringer disse to ganske så kontrasterende temaer sammen, og den gjør det på en måte som føles naturlig. Den har en lang oppbygging, og innimellom man tar seg selv i å lure på om man faktisk ser en horrorfilm. Dette var jo ikke så fælt som alle skal ha det til?, tenker man. Men bare vent, for den sparker bra når den først sparker:) Så sett av en kveld til dette japanske mesterverket regissert av ingen andre enn Takashi Miike. Du verden så mye forskjellig og tøft denne mannen har laget. Og Audition er kanskje hans beste.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HE


Uke 34

Killing Ground

Den australske villmark inneholder en rekke trusler; edderkopper, krokodiller, slanger, haier, nådeløse klimatiske forhold, og selvsagt… hillbillies. Man bør åpenbart ha litt guts skal man campe ute i den australske villmarken, i hvert fall skal man tro disse australske horrorfilmene. Killing Ground gjør ikke sitt for å avkrefte Australias noe tvilsomme rykte. Neida, den kliner til for å bygge opp omkring fordommer. Og da i sær fordommer mot hillbillies. Dette er sadistiske karer du ikke er særlig keen på å møte i villmarken. Filmen er tidvis ganske så vond å se på, ettersom den skildrer smerte og grusomhet på en realistisk og nær måte. Så vær advart. Sjekk ut, hvis du er klar for litt tøff australsk survival horror. Killing Ground biter nokså hardt fra seg. Som for øvrig mye i den australske ødemarken nå en gang gjør.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 33

Ils (Them)

Dette er forgjengeren til Strangers med Liv Tyler fra 2008. Ingen dum film det, men vi anbefaler at dere sjekker ut originalen fra 2006. Vi mener den er best. Den har en nerve, spenning og uhygge som man ikke får så mange andre steder. Og visstnok basert på faktiske hendelser. Home invasion på en svært snikende og guffen måte. Historien følger et ungt forelsket par som flytter ut i et vakkert og isolert hus ute på landsbygda. Selvsagt begynner ting og skje. Idyllen brister. 

Filmen gir deg følelsen av at dette kan skje en selv. Man blir instinktivt mer oppmerksom på hva som skjuler seg utenfor husets fire vegger. Lyder. Bevegelser. Man tar kanskje en ekstra sjekk i vinduet når man går forbi. Hvem står der ute, og nei, det var bare gjenskinnet i vinduet. Ils gir deg denne følelsen. Denne uhyggen av at noen er der ute. Ikke mange filmer som klarer det.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 32

Inside

En klassiker innen fransk horror, og som kanskje ved siden av Martyrs er den fremste representanten for New French Extremity-bølgen som kom på 2000-tallet. For dette er kompromissløs fransk horror slik vi har lært å kjenne den. Nådeløst og brutalt. Grafisk og groteskt. En gravid kvinne skal tilbringe en rolig kveld hjemme. Vel, så rolig blir den virkelig ikke. Filmen bygger opp en ordentlig creepy uhygge, før helvete bryter løs. Inside holder ikke tilbake. Og som tittelen indikerer, er filmen invaderende i alle ordets betydninger. Må sees!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 30

would.jpg

Would You Rather

Would You Rather fra 2012 er en svært underholdene og effektiv film innen dilemma-subsjangeren. Hvor langt er man villig til å gå for egen overlevelse? Hvor mye smerte kan man påføre andre for å slippe unna selv? Disse ubehagelige problemstillinger skal 10 uheldige deltakere under en middag bli konfrontert med. Vil si at mye av styrken i filmen ligger i enkeltheten når det gjelder settingen og metodene som tas i bruk. Herlig dilemmahorror som funker tvers gjennom. Og må fremheve en svært fornøyelig, karismatisk og guffen badguy, spilt av Jeffery Combs (Re-Animator, Frighteners). Et fornøyelig gjensyn :)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 29

carnage.jpg

Carnage Park

En svært underholdende survival-skrekkfilm. Som om Quentin Tarantino, Rob Zombie og Sam Peckinpah hadde gått sammen og lagd en skrekkfilm. En enkel og spennende film som sprudler av entusiasme og filmglede. Sjekk ut!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 28

it comes.jpg

It Comes at Night

En apokalyptisk godbit og en film for alle prepper’s der ute, It Comes at Night var en av 2017’s store snakkiser. Filmen har en snikende og uhyggelig karakter, er både saktegående og intens på samme tid. Dette gjør at den er noe annerledes enn andre i samme sjanger; stemning og atmosfære er helt klart i førersetet. En fascinerende og guffen film som drar deg inn i et klaustrofobisk univers og som aldri slipper taket. Godt jobbet av regissør Trey Edward Shults, hans andre langfilm etter den lovpriste debuten Krisha fra 2015.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 27

Ravenous (2017)

Kanadisk, fransktalende zombiefilm, som fikk mye skryt og oppmerksomhet da den kom. Flere syntes den var et frisk pust i et ellers så ganske utslitt zombie-filmunivers. Den engasjerer med intenst skuespill, realistiske scener og situasjoner, og vakkert foto av flott kanadisk natur. Og zombiene er temmelig gufne her, virkelig ikke til å spøke med. Sjekk ut, en av fjorårets store positive zombie-overraskelse. Ikke minst også meget tilgjengelig på Netflix:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 26

southbound.jpg

Southbound

Det er noe forlokkende over denne filmen, bare coveret alene gir deg lyst til å ta en titt. En horror-antologi satt i den amerikanske ødemarka som funker overraskende bra. Minner selvsagt om V/H/S, (har jo også noen av de samme regissørene), men Southbound lykkes med en mer helhetlig tone og stemning. Historiene er nemlig alle plassert i samme deilige miljø; den støvete, slitne, men akk så tiltrekkende amerikanske landeveien. Flott laget. En slags samling horror-roadmovie’s, som både skremmer og fascinerer. 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 25

autopsy.jpg

The Autopsy Of Jane Doe

Kanskje tidenes beste "norske" horrorfilm. Andre Øvredal treffer innertier med denne nifse og stemningsfulle rakkeren med Emile Hirsch og Brian Cox i hovedrollene. Sjekk den ut, du vil ikke angre!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 23

raw-poster.jpg

RAW

Fransk-belgisk horror film som ble gjenstand for mye oppmerksomhet. En estetisk, var og skjør liten sak. Et slags kannibalistisk drama, noe verden aldri har sett før. Definitivt noe å sjekke ut.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 22

wolf.jpg

Wolf Creek

Når han som spiller bad-guyen henger ut i ødemarken i ukesvis før innspiilingen, ja, da skjønner man at han mener alvor. For øvrig en av filmhistoriens mest minneverdige badguys. Wolf Creek er nok et eksempel på at australsk ødemark kan by på problemer. Et helt kontinent nærmest stappet med ulumskheter av ymse slag, enten det er psycho killers eller livsfarlige insekter. Og Mick er et fascinerende eksemplar av førstnevnte.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 21

a girl.png

A Girl Walks Home Alone at Night

Denne uken drar vi frem en litt roligere og snillere skrekkfilm. Vel, dette er like mye drama som skrekk. Men bra er det! En vakker og original vampyrfilm som kanskje krever litt av sitt publikum, der den sakte men sikkert smyger seg av gårde. En slags moderne vampyrwestern-film satt i småby Iran. Foto er fantastisk, og den har noen fantastiske scener og en forførende og melankolsk stemning. Den er nokså ulikt mye annet vi har sett og vel verdt en anbefaling:) 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 20

eden lake.jpg

Eden Lake

Ukens anbefaling er Eden Lake, en britisk småklassiker fra 2008, og som sammen med Hunger samme år var en av Michael Fassbenders viktige karrieresteg frem mot Inglorious Bastards (2009). På sin svært spennende og gufne måte viser den hvordan desillusjonert ungdom virkelig kan by på problemer. Man kan få kjørt seg på landet, som Fassbender og sin kjære smertelig vil erfare. Følelsen av brutt idyll er svært påfallende i Eden Lake.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HE


Uke 19

funny.jpg

Funny Games (1997)

Ahhh... Funny Games. Den må dere jo se! Slitsom med slike obligatoriske anbefalinger. Men jo, Funny Games må sees; et udyr av en film, en mastodont, et mesterverk, en fuckings klassiker. To østerrikske herremenn lager helvete hos en liten familie på tre. Vondt, vondt, vondt, men fy faen så bra! Haneke viste smerte og lidelse på en ny måte; realistisk, fascinerende, smertefullt og tankevekkende. Helt jævli. Det er bare å slutte seg til rekkene av de slitsomme filmanmelderne; «(…) Funny Games må sees, et knyttneveslag (…)»

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 18

backcountry.jpg

Backcountry

Denne uken ønsker vi å trekke frem en real under radar'n godbit; Backcountry fra 2014. En dyre-horror som funker overraskende bra. Filmen bygger på et nokså kjent premiss med et kjærestepar på campingtur, men det er måten det gjøres på som er så bra. Det er ikke ofte vi møter skumle bjørner i horror, og vi må innrømme at vi var noe skeptiske til om det ville funke. Men det kan vi slå fast med en gang; det gjør det, den bjørnen der er det ikke noe fett å råke ut for. Dessuten var det andre gufne faktorer i filmen som forsterket helhetsinntrykket positivit. Ingen festlig campingtur for de involverte det her, mer en bomtur, mildt sagt.

Voldsomt engasjerende, underholdene og rett og slett jævli spennende.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 17

what we do.jpg

What We Do in the Shadows

Denne uken drar vi frem en horrorkomedie, og ingen hvilken som helst heller. For de av dere som ikke har sett What We Do in the Shadows så er det bare å glede seg. Stort morsommere enn dette blir det ikke:) En slags mockumentary hvor vi følger et kollektiv med vampyrer og deres hverdag, med alle de utfordringer den bringer med seg. En svært vellykket parodi på alle vampyrfilmene som har dukket opp de siste årene. Filmen er unektelig mer morsom enn den er skummel (for det er den ikke), så det er bare snurre film uten å bekymre seg for å skulle slå av lyset ved sengetid, gå ned trappa i kjelleren hvor lysbryteren idiotisk er plassert noen meter inn i mørket, eller tilbringe helgen aleine på hytta:) 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 16

joyride.jpg

Joyride

Okei, filmens tittel er nokså uheldig. Joyride, liksom? Høres ut som en klein romantisk komedie eller en dårlig (fins det egentlig gode?) pornofilm. Men ikke la dere lure, for dette er faktisk en solid film, med en svært så kul antagonist. Og vi liker filmer som finner sted på den amerikanske landeveien. Våre helter skal nemlig på en koselig roadtrip, en tur som endrer seg nokså dramatisk da de erter på seg en temperamentsfull og aggressiv lastebilsjåfør. Så mekk litt popcorn, sett dere godt til rette i sofaen og la dere underholde i drøye 90 minutter:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 15

martyrs.jpg

Martyrs

Denne uken skal vi trekke frem kanskje tidenes tøffeste skrekkfilm, nemlig det franske mesterverket Martyrs fra 2008 (ikke å forveksles med den bedritne amerikanske remaken som kom i 2015, makan til søppel). Har dere sett originalen, så veit dere hvor knalltøff og kompromissløs den er. Den er effektiv, brutal og med et solid manus som funker fra første til siste scene. Et lite mesterverk og en moderne klassiker. Trenger vi egentlig si noe mer? Har dere ikke sett den så er det bare å glede seg. Vi er egentlig misunnelig på de av dere som får oppleve denne filmen for første gang:) 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 14

severance.jpg

Severance

Denne uken ønsker vi å dra frem horrorkomedien Severance fra 2006, en meget underholdende og fornøyelig film!

Vi følger en gjeng britiske kollegaer på teambuilding-tur til en hytte i Øst-Europa. Men i de ungarske skoger ramler de borti en gjeng hevnlystne krigsforbrytere med en kortfattet og ryddig agenda; bestialsk nedslaktning av våre byråkratvenner. 

Filmen er en sjelden god kombinasjon av latter og skrekk. Dette er The Office møter Friday 13th. Både svært morsomt og svært brutalt, med andre ord:) 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 13

i saw the devil.jpg

I Saw the Devil

Denne ukens anbefaling er det sør-koreanske mesterverket I Saw the Devil (2010) av Kim Jee-woon. Brutal, hissig, original, spennende, og rett og slett en vanvittig bra film. En seriemorder er løs og forloveden til en hemmelig agent blir funnet brutalt drept. Agenten, for øvrig en temmelig handlekraftig og slagkraftig herre, sverger selvsagt hevn. På brutalt og kreativt vis! Historien utvikler seg til en ganske annerledes katt og mus jakt mellom hevneren og seriemorderen, og alt sammen er veldig underholdende og originalt satt sammen. Dette er en av de råeste hevnfilmer vi har sett på lenge, og den er selvfølgelig fra Sør Korea. De kan sin hevn, for å si det sånn. I Saw the Devil, er en must-see horrorfilm, som i tillegg til en mildt sagt heftig og engasjerende story, er svært vellaget. Filmen er blant annet kjent for virtuos kameraføring. Så sjekk ut; asiatisk action-thriller-horror på sitt aller beste.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 12

cheap.jpg

Cheap Thrills

Dilemma-filmer er alltid engasjerende, og Cheap Thrills er en av blodklubbens favoritter i så måte. Makan til underholdene, morsom og intens dilemma-film skal man lete lenge etter. To kompiser møter en slesk riking og hans dame en kveld de er ute og drikker. Kompisene blir tilbudt penger, som de sårt trenger, dersom de utfører ulike stunts. Her er det at dilemmaene gjør seg gjeldene, hvor langt er man villig til å gå for økonomisk vinning? Fascinerende og svært gøy, og filmen drar det ganske så langt. Kompisene får kjørt seg:) Nydelig skuespill, og må også trekke frem David Koecher, som man kanskje best husker som artig og enkel kar fra Anchorman, men som her viser at han kan være ganske så kjip. Filmen er knallbra tvers gjennom, en mildt sagt positiv overraskelse som trygt kan anbefales!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 11

gift.jpg

The Gift

Regidebuten til Joel Edgerton, som også spiller en av hovedrollene. En meget vellaget, intens og spennende film. En mix av thriller og kammerdrama, hvor frykt og ubehag spiller en vesentlig rolle. Vi mener at filmen har tilstrekkelig med elementer til at den også faller inn under horror-sjangeren, og at den fortjener noe mer oppmerksomhet. For dette er en herlig film som alle bør se. Knallbra i alle ledd; story, skuespill og regi. Alt funker. Ja, er det så mye mer å si egentlig, uten å røpe for mye? Forresten morsomt at Jason Bateman, fra Arrested Development og annet humorbasert tv og film, også tar slike roller som det her. Han funker utrolig bra som både sympatisk og litt kjip/kald på samme tid, ref. The Ozark-serien. Fascinerende fyr. Uansett..., se The Gift, den vil ikke skuffe!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 10

dont breathe.jpg

Don´t Breathe

Ukens anbefaling er en av 2016’s store horror blockbustere, og som også gikk en runde på kino her til lands. Horror som blir satt opp på kino er jo alltid stas:) Og filmen skuffet ikke! En intens liten perle av en home invason film, eller skal man si home invasion in reverse? Jo, for denne bryter litt med formatet, da det er inntrengerne som her blir ofrene. Filmen er effektiv og knallbra laget. Gutta bak er de samme som ga oss Evil Dead remaken i 2013, og de kan sitt håndverk. Karakterene funker, filmen trøkker ordentlig til og antagonisten er en kjip, kjip fyr. Det blir ganske så tydelig at inntrengerne har valgt feil hus å bryte seg inn i.

Sjekk den ut, filmen fikk ikke knallbra anmeldelser uten grunn. 

PS. Til vår store glede ser vi at det er planlagt en oppfølger fra samme team. Blir spennende å se om de klarer å følge opp suksessen med den første!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 9

Kidnapped.jpg

Kidnapped

Kidnapped fra 2010 er rett og slett en svært god home invasion film. Hissig spansk horror som virkelig drar på. Nærmere slik det må føles å få huset sitt invadert tror vi ikke det er mulig å komme på film. Det er litt Funny Games-aktig, men uten Hanekes intellektualisering og den kyniske sadismen.

Tre kriminelle karer med finlandshetter bryter seg inn til en stakkars familie i Madrid, og derfra starter helvete. Filmen er meget vellaget med stram og selvsikker regi, og som innehar mange lange og intense tagninger. Heftig, heftig film, og muligens temmelig røff kost for enkelte. For det er en del scener av den hissige og vonde sorten her, så vær forberedt på det. Men sånn er det vel i virkeligheten med home invasion, det er jo jævlig. Og det er det som er så bra med filmen, den er beinhard og troverdig.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 8

frontiers.jpg

Frontier(s)

Nå til en skikkelig go´bit, nemlig franske Frontier(s) fra 2007.

Fire unge personer, herunder en gravid kvinne, søker tilflukt på et lite motell på den franske bygda. Dette motellet eies av en mildt sagt spesiell familie, med mer særtrekk og karakter enn det Björk og Andy Warhol har til sammen. Det som her venter våre venner er non-stop fornedring og tortur. Filmen er vill og uhemmet, og den glefser og sparker fra seg i alle retninger. Dersom du liker energisk og voldelig skrekk, hvor alt er lov og den ene brutale handlingen etterfølges av den andre i imponerende tempo, så er dette underholdning fra øverste hylle.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 7

girlnextdoor.jpg

The Girl Next Door

Denne uken skal vi gå litt tøffere til verks og trekke frem filmatiseringen av Jack Ketchums novelle ved samme navn; The Girl Next Door fra 2007. 

Kort oppsummert så handler filmen om en tenåringsjente som blir fanget og mishandlet av sin tante, hennes sønner og andre barn i nabolaget. Filmen er brutal, hissig og ubehagelig. Og veldig godt laget. Men vi må advare om at dette er nokså hard kost. Den er ikke for sarte sjeler. Og all faenskapet som blir servert er søren meg basert på faktiske hendelser, nemlig skjebnen til Sylvia Likens. Et totalt jævlig mørke. 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 6

the-witch-poster-2.jpg

The Witch

Denne uken er dedikert til The Witch (2015); et okkult, uhyggelig og fascinerende mesterstykke. Historien er satt til 1600-tallet på østkysten i USA. Et svært dystert (og overbevisende) portrett av en arbeidsom og puritansk familie som slår seg opp inne i bushen i New England. Det er hardt, nådeløst og utrivelig der ute, det totalt motsatte av den romantiske drømmen av å flytte ut på landsbygda. Og som sikkert også var tilfelle for disse europeiske nybyggerne; det var svært tøft.

Rammeverket med det ugjestmilde og harde miljøet, den gammelengelske måten de prater på og den strenge kristendommen, kler historien svært godt, og fungerer som et perfekt utgangspunkt for en skikkelig rysare. Virkelig en herlig og skummel film. Den er ikke blodig eller full av skvette-scener, så de som søker adrenalinfylt skrekk bør finne frem en annen film. The Witch er nedtonet og sober, den spiller mer på stemning og antydninger, og skildrer et seigt, tungt og ubehagelig mørke. For øvrig ikke ofte vi ser horror-filmer som tar utgangspunkt i en historisk tid, en slags periode-horror kan man si, og som i tillegg er meget godt og gjennomført laget. Igjen, en debutfilm, regissert og skrevet av Robert Eggers. The Witch må nytes og det er bare å omfavne uhyggen og ondskapen som skjuler seg der ute i New England.

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 5

undertheshadow.jpg

Under the Shadow

Denne uken er det den persiske skrekkfilmen Under the Shadow vi ønsker å dra frem. Flere land har bidratt i produksjonen, deriblant Storbritannia, og filmen var faktisk deres Oscar-kandidat det året. Og egentlig ikke så veldig rart, fordi dette er en veldig solid film. 

Vi følger en mor og datter som bor i Teheran på 80-tallet. På dette tidspunktet var Iran i krig med Irak, og bombene hagler over den skrekkslagne befolkningen. Den virkelige faren er imidlertid ikke missilene fra Irak, men overnaturlige krefter som har sneket seg inn i leiligheten til den stakkars lille familien.

Dette er skikkelig spennende og nifst. Regissør Babak Anvari har full kontroll, og filmen leverer rett og slett på alle fronter. Det er ikke ofte vi kommer over en så overbevisende grøsser som dette. Og den ligger og venter på Netflix, så det er bare å sette av kvelden, folkens! 

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 4

tucker_dale_vs_evil-poster.jpg

Tucker and Dale vs. Evil

Klar for litt blod og latter? Ukens anbefaling er Tucker and Dale vs. Evil (2010), en meget morsom splatterfilm med et meget underholdende utgangspunkt; frykten for, og fordommene mot, hillbillies.

Hillbilliene i filmen, Tucker and Dale, er egentlig noen svært så hyggelige og sympatiske karer. I møte med en ungdomsgjeng på campingtur fører imidlertid fordommer til en rekke misforståelser med hysteriske og katastrofale konsekvenser. Og det spares ikke på splatterfaktoren!

Filmen parodierer typiske horrorfilmer med vennegjeng på hyttetur og vår redsel for hillibillier. Tucker and Dale vs. Evil føles som et friskt horrorpust, en film som tuller med disse horror-stereotypene, og som klarer det på en svært snedig og artig måte. Rett og slett en veldig morsom og vellykket splatterfilm!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 3

boneto.jpg

Bone Tomahawk

Ukens anbefaling er ingen ringere enn Bone Tomahawk. Hør bare på tittelen; Bone Tomahawk, det må jo bare være en tøff film! Og ja, det er det.

Filmen ble utgitt i 2015, og som noe pussig hadde norsk kinopremiere senhøsten 2016. Alltid litt gøy og rart å kunne skaffe en film på DVD leeenge før en kinorelease her til lands. Uansett… dette er en knallbra film, og noe så spesielt som en cowboy-horrorfilm. Det har vi ikke sett så mye av tidligere. Og begge stilarter blir behandlet med like stor respekt og omtanke. Det er nettopp dette som gjør filmen så unik og spesiell, at den både funker som vaskeekte westernfilm og fullblods horror, og dette i en fascinerende kombinasjon. Godt jobbet av regissøren S. Craig Zahlers der altså, og som har denne som sin debutfilm også. Filmen fikk 18 års grense, og da banker jo det nostalgiske horror-hjertet litt ekstra, det betyr jo at den må være temmelig brutal etter nåtidens standard! :)

En moderne klassiker som MÅ sjekkes ut, så hvorfor ikke se Bone Tomahawkdenne uken da vel?

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 2

the invitation.jpg

The Invitation

Vi er klar over at flere av filmene vi har anbefalt så langt ikke er så enkle å få tak i. Dessverre. Vi velger derfor denne uken å plukke frem en film som ligger lett tilgjengelig på Netflix, nemlig The Invitation

I filmen følger vi en gruppe gamle venner som blir invitert på et middagsselskap, en slags gjenforeningsfest. Mer skal vi ikke si om handlingen. Denne amerikanske thriller/skrekk-filmen fra 2015 har særlig to ting gående for seg; et solid og godt skrevet manus, og Karyn Kusamas stramme og selvsikre regi. Den har nerve fra første bilde, og klarer å beholde en klein og ubehagelig stemning gjennom hele filmen. Den smyger seg sakte fremover, tar seg god tid, hvilket funker i dette tilfellet. Særlig filmens to første tredjedeler er meget godt gjennomført. 

Dette er en solid psykologisk horror/thriller som vi mener tåler en anbefaling:)  

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 1

busan-poster-art.jpg

Train to Busan

Vi føler det passer perfekt å innlede det nye året med en hissig zombie-fest fra Sør Korea! En høy-oktan, heseblesende zombie-flick, som bokstavelig talt kjører over en, fra start til slutt. Train to Busan kom som en stor positiv overraskelse i 2016, og ble hyllet verden over. Regien er ved Yeon Sang-Ho, og som med sin Train to Busan beviste at også sør-koreanerne kan lage heftig og nådeløs zombie-film. Filmen byr på noen chase-scenene som er så intense, at det kjennes som om zombiene er i ferd med å klyve ut av tv-skjermen!

Train to Busan er også overraskende rørende og engasjerende, og kombinerer drama og action helt mesterlig. Spenn dere fast, for dette er toget fra helvete!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


2017


Uke 52

7-days-movie-horror-canada.png

7 Days (Les 7 jours du tailon)

Vi vil gjerne gi litt oppmerksomhet til den canadiske 7 Days (Les 7 jours du tailon) fra 2010. Regien er av Daniel Grou. Dette er for så vidt ingen typisk skrekkfilm, mer et intenst drama som flørter med torturporno-sjangeren.

Vi møter Bruno (solid portrettert av Claude Legault) som opplever alle foreldres største mareritt da hans lille datter blir seksuelt mishandlet og drept. Bruno bestemmer seg for å bortføre politiets mistenkte, og torturere ham til døde.

Filmen er svært brutal og tør bevege seg dypt inn i mørket. Et mørke hvor sorg og hevn okkuperer hver pore i kroppen. Grou holder imidlertid litt tilbake på den grafiske skildringen av volden, og det er smart. Det åpner for et større fokus på det psykiske, som uansett i dette tilfellet er det mest interessante. Filmen får deg til å tenke.

Denne filmen er vel verdt å sjekke ut, folkens!

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 51

afflicted.jpg

Afflicted

Denne ukens anbefaling er canadiske Afflicted fra 2013. En found footage film som faktisk leverer. Den mottok, nokså fortjent, flere priser, blant annet beste canadiske regidebut ved Toronto International Film Festival.

Vi følger to kompiser på reise gjennom Europa. En reise som de filmer, ettersom en av de reisende har en dødelig sykdom og dette kan være hans siste tur. Dette blir imidlertid ikke helt reisen de så for seg. Er det nok lov å anta.

Found footage er en noe betent sjanger, med en rekke tvilsomme, og ikke minst slitsomme, filmer. Hvis du kun skal bruke håndholdt kamera, så må det håndteres med en viss kløkt og finesse. Afflicted viser imidlertid hvordan det skal gjøres, og er en deilig påminnelse av hvor festlig denne sjangeren kan være. Filmen er energisk og entusiastisk, og lykkes med å dra deg inn i sitt univers. Vi kan love at snaue 90 minutter med actionfylt spenning venter deg:)

For nærmere omtale av filmen kan du klikke HER


Uke 50

calvaire.jpg

Calvaire

Vi ønsker denne uken å dra frem den belgiske go´biten Calvaire. Filmen fikk nokså lunke kritikker i kjølvannet av sin premiere på Cannes festivalen i 2004. Men drit nå i det, for dette er en knallbra film:)

Vi følger en noe stakkarslig omreisende underholder, Marc, hvis bil faller sammen på den belgiske bygda. Her innlosjeres han hos en spik spenna gæren hotelleier, som de neste 80 minuttene vil introdusere Marc (og oss) for en absurd og bisarr verden. Filmen er både morsom og mørk. Og har noen fantastiske scener. Og utsøkt skuespill fra vår stakkars underholder (Laurent Lucas). Filmen har nok særpreg og baller til at vi syns den fortjener å dras frem:)

For en nærmere omtale av filmen, klikk HER