Haunted House

Av alle subsjangre innen horror er Haunted house kanskje den mest populære. Den baserer seg på menneskets frykt for det overnaturlige. Denne frykten er like aktuell den dag i dag, og vil nok alltid være det. Skumle hus, skumle lyder, skygger som skjuler seg bak vegger, dører som knirker etc. Dette er noe vi alltid kommer til kjenne en frykt for. Men perfekt for horror-bransjen da! 

Haunted house, eller hjemsøkte hus, vil alltid ha appell. Det er som Home invasion, bare at det er overnaturlige vesener som har tatt bolig i huset du befinner deg i. Dette er klassiske spøkelseshistorier hvor man sloss mot en overnaturlig fiende. 

Pussig at selv i dagens opplyste samfunn så har vi en hang mot slik overtro, at spøkelser og troll fortsatt fins, men vi tror på det, eller liker å tro på det. Med rett story, stemning, lydspor, blir vi i hvert fall lett overbevist til å tro på det. Alle har nok kjent på det å være alene hjemme, i ferd med å legge seg, høre knirkingen, de imaginære fottrinnene opp trappetrinnene, bevegelsene som plutselig forflytter seg i det svake lyset, speilbildene i vinduet i det du er i ferd med å trekke for gardinene, den stadige sjekkingen at man har låst døren, osv. Dette er klassiske frykttriggere og som har levd sammen med mennesker i århundrer, ja sikkert årtusener. Det vi ikke kan se, det som er der ute, ja, det kan være svært så farlig. Og som regel, om ikke alltid, så melder disse potensielle farene seg ved midnatt. Når mørket senker seg, så blir plutselig alt livsfarlig. Hvis man er så heldig å overleve natten, og solen står opp, ja da, først da, er man trygg.

Det overnaturlige er en effektivt, farlig og ofte, ikke alltid, usynlig; man kan aldri føle seg trygg. Fienden kan overmanne deg fullstendig ved hjelp av sine overnaturlige evner. Som menneske er man ingenting i møte med slike vesener, man er ikke i sitt element, som en svømmende person med en hvithai etter seg, det er bare å gi opp.

Haunted house... ja hvor skal vi begynne. Dette er en utømmelig sjanger, og det finnes en drøss av filmer. Her er noen vi har lyst til å anbefale:

 
51XZ4OitzbL._SL500_AC_SS350_.jpg

Conjuring (2013)

For mer utfyllende omtale av filmen, klikk her for å lese Blodklubbens artikkel i Dagbladet i anledning kåring av "Tidenes skrekk" 

Mange har nok sett denne, men filmen klarer, på tross av en mengde med haunted house filmer, å bringe noe nytt på bordet. Regien har James Wan, mannen bak Saw. Wan har etablert seg som en av de store regissørene innen moderne horror, og viser i denne filmen hvorfor.

Utgangspunktet er klassisk; en familie flytter inn i et nokså gammelt, skummelt og viktoriansk utseende hus, ute på den amerikanske landsbygda. Og tidlig kjenner man på uhyggen. Filmen balanserer perfekt med å være effektiv i tillegg til å ta seg tid til å bygge opp stemningen. Må nevne det gode skuespillet av moren, spilt av Lili Taylor som for øvrig er en fabelaktig skuespiller, og som burde få mye mer oppmerksomhet. Hun er helt rå på å gjøre oss seeren engasjert. Filmen har også noen triks, det der med klappingen, som stadig klarer å overraske og spre uhygge. Demonene som herjer huset føles reelt, og blir ytterligere forsterket av paranormal-etterforskerne Ed og Lorraine Warren (spilt av Patrick Wilson og Vera Farmiga), og det faktum at det hele skal være bygget på en sann historie. 

Dette er en skrekkelig god spøkelseshistorie; meget bra fortalt, oppbyggingen kjennes riktig og troverdig, eminent skuespill, de effektive triksene som nevnt over funker som f…, og man får følelsen av dette huset er genuint hjemsøkt. 70- tallskoloritten tilfører videre til troverdigheten, selv om det tross alt dreier seg om spøkelser da. Og det tror man ikke på. Eller gjør vi?

9 bloddråper


photo_09.jpg

Last Shift

Nå til Last Shift, en amerikansk horror fra 2014. Regien har Anthony DiBlasi, som også ga oss Dread, en annen helt klart severdig liten skrekkfilm. Men det er Last Shift som, med letthet, er DiBlasis beste film så langt. Og den er virkelig bra, folkens!

Vi følger en nyutdannet politibetjent, Jessica, som får i oppgave å sitte nattevakt på en nær nedlagt politistasjon. Det tar ikke lang tid før både vi og Jessica innser at dette bygget er hjemsøkt. Noe så til de grader, må det være lov å si. Vi skal selvfølgelig ikke si så mye om hva som skjer, men vi kan love dere et par ting; dette blir fryktelig spennende, intens og ikke minst, skummelt! Vi så denne på hytta til Nils i Sverige, og filmen er såpass effektiv at det nesten var som å være 14 år gammel igjen, hjemme alene med puta foran ansiktet mens Evil Dead rullet på skjermen. Vi må innrømme at den satt litt i kroppen da den ble slått av halv fire på natta. Det var ikke koalaer og vakre soloppganger vi lå og tenkte på da vi la oss, for å si det sånn. For filmen er fryktelig godt gjennomført! Den har bøttevis med skumle scener, tøft driv, effektivt lydspor, solid skuespill av Juliana Harkavy, og en rekke karakterer som evner å skremme selv den tøffeste gutten/jenta i gata. Stakkars Jessica blir kastet inn i den ene creepy situasjonen etter den andre. Men pysete er i hvert fall noe av det siste hun er. Greit, så inneholder filmen noen klisjeer, og den stjeler/låner unektelig litt her og der, men det filmen mangler i originalitet kompenserer den med solid og selvsikkert ubehag. Fyttirakkern, så lite hypp vi er på å være fanget på den politistasjonen sammen med Jessica. En skikkelig effektiv skrekkfilm vi kan varmt anbefale.

8 bloddråper


Sinister-2012-cover.jpg

Sinister (2012)

Sinister er neste gode kandidat innen sjangeren. Filmen er kanskje noe undervurdert og ble nok noe oversett. Ellison Oswalt (spilt av Ethan Hawke, ofte et kvalitetstegn) flytter inn i et hus sammen med sin familie, som tidligere har vært et åsted for en fryktelig hendelse. Ellison, vel vitende om at det har foregått noe grusomt der, ønsker å skrive en bok om dette, med sin familie lykkelig intetanende om bakgrunnen til huset. I sin research roter han seg bort i noen gufne 8 mm-opptak fra loftet, og et særs uhyggelig monster åpenbarer seg underveis. Filmen er mørk og dyster, og det er noe med 8 mm-filmer som gir en ekstra guffenhet til det hele. Deilig. Og kudos til skaperne som har maktet å skape et vesen som føles genuint kjipt og skummelt! Bra historie og som i tillegg er godt skrudd sammen. Filmen fikk for øvrig en oppfølger som dessverre ikke er like bra. 

8 bloddråper


3090117.box_art.jpg

Ghostwatch

En klassiker innen haunted house sjangeren er Ghostwatch, en britisk mockumentary skrekkfilm fra 1992.

Vi følger et tv-crew fra BBC som skal avdekke sannheten bak englands mest hjemsøkte hus. Da den ble vist på BBC fremstod det hele som en livesending, selv om scenene var spilt inn i forveien. Publikum trodde det de så var ekte, og BBC ble nedringt av skrekkslagne tittere. BBC måtte i etterkant dype beklage for at de hadde lurt og traumatisert sine tittere:) Og vi kan skjønne hvorfor folk ble lurt. For dette funker! Sant nok, filmen begynner å dra litt på åra, men den er overbevisende laget, og programlederne virker troverdige der de går fra å være skeptisk, til forvirret, til pissredde. Og den har noen effektive scener som sniker seg godt inn under huden din. Filmen har unektelig inspirert andre mockumentary skrekkfilmer, men har selv gått under radaren for det store publikummet. Så dersom du evner å skru filmhodet ditt tilbake til tidlig 90-tallet, så er filmen helt klart verdt en titt. Dette er Poltergeist på «ekte»! 

7 bloddråper


under the shadow.jpg

Under the Shadow

Nå til en skikkelig go´bit, nemlig Under the Shadow, regidebuten til iranske Babak Anvari. Dette er en nervepirrende og effektiv skrekkfilm satt under krigen mellom Irak og Iran på 80-tallet. Denne filmen burde ha fått et mye større publikum, for dette er bra saker!

Vi er i Teheran på midten av 80-tallet, mens konflikten mellom Irak og Iran er på det hissigste. Bomber faller over den livredde befolkningen, og stadig flere flykter fra byen. Vi møter Shideh, som er kastet ut av universitetet grunnet sitt politiske engasjement, hennes mann, Iraj, en doktor, og deres lille datter, Dorsa. Iraj blir kalt ut til militærtjeneste, og Shideh og Dorsa må klare seg alene i leiligheten i den store bygården. Dorsa begynner å se og høre mistenkelige ting i leiligheten, og snart innser også Shideh at noe her ikke stemmer. Overnaturlige krefter har trengt seg inn. 

Filmen gir et interessant innblikk i det iranske samfunnet på 80-tallet og da særlig det kvinneundertrykkende aspektet. Iran var på 70-tallet et nokså liberalt og frisinnet samfunn. Mye forandret seg dessverre da Ayatollah Khomeini kom til makten i 1979. Filmen har en ubehagelig og trykkende stemning. At bombene faller, hvilket tvinger beboerne til å søke tilflukt i byggets kjeller, bidrar til å forsteker intensiteten og spenningen. Og den er spennende! Mye takket være smart kinematografi, gode skuespillere (særlig barnet spiller veldig overbevisende), effektivt lydbilde og solid regi. Filmen er rett og slett fryktelig vellaget. Den bygger seg sakte, men sikkert opp, og makter å dra deg inn i historien og dets karakterer. I motsetning til mange andre skrekkfilmer klarer den faktisk å engasjere. Den har en rekke skvette-scener, og svært solide som sådan. Vi blir servert arabisk folketro og demoner fra arabisk mytologi. Og dette er catchy saker.

Denne finner dere på Netflix, så det er bare å holde av kvelden. Mekk litt popcorn, inviter en kompis eller overtal din kjære, slå av lyset, sett opp lyden, og dra frem puta. Vi håper dere hygger dere like mye som vi gjorde:) 

8 bloddråper