Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, opparbeidelse av likestilling og rettferdighet for kvinner og menn på grunnlag av likestilling mellom kjønnene.
Kan feminisme og skrekkfilmer kombineres? Skrekkfilmpublikummet er jo primært menn, og filmene er som oftest fulle av vold og nakenhet. Og på begge områder får kvinner kjørt seg på brutalt og spekulativt vis. Fins det egentlig gode skrekkfilmer for alle oss feminister?
Ja, så absolutt! Vi vil egentlig påstå at ingen annen filmsjanger er så god til å likestille kvinnen med mannen, herunder å la kvinnen være den handlekraftige og sterke protagonisten. En kvinne som ikke lar seg pelle på nesen, og som driter i hva andre syns. En som rakrygget står i situasjoner de fleste av oss ville ropt etter mamma og sett etter første fluktrute koste hva det koste vil.
Hvis vi for eksempel tar en titt på den filmsjangeren som kynisk retter seg sterkest mot kvinner, nemlig romantiske komedier, så handler de så godt som alltid om det samme; usikre og uselvstendige damer som på død og liv må få seg kjæreste, og dette målet jobber de mot 24/7 mens de drikker hvitvin, shopper og sladrer. I actionfilmer er det sterke menn som drasser rundt på digge damer, og selv om dama ofte er både smart og sterk, så ender hun så godt som alltid opp til sengs med den mannlige helten. Nei, det er i skrekkfilmer at damene virkelig fremstår som likestilte, og frie fra de forventinger og krav som samfunnet stiller dem i egenskap av deres kjønn.
Greit, vi er fullstendig klar over at i en rekke skrekkfilmer så fremstilles kvinnen som hysterisk og hjelpeløs, og i utallige scener brukes kvinnekroppen aktivt og kynisk som visuelt lokkemiddel for pubertale mannlige tittere. Men samtidig; ingen annen sjangre har fostret så mange tøffe, selvstendige, kløktige og handlekraftige kvinner, fra Sigourney Weavers karakter i Alien, til Anya Taylor-Joy i The Witch.
Ingen annen filmsjanger hyller og beundrer kvinnen i så stor grad. I skrekkfilmene fremstår kvinnene som årvåkne og kløktige. De plukker opp faresignalene tidligere enn gutta, de legger strategier og planer, og de mobiliserer en voldsom fysisk kraft i møte med gjerningsmannen. Til forskjell fra oss gutta, så har de som oftest et mer solid moralsk kompass, og forankrer ikke alle sine handlinger ut ifra egoistiske og primale behov.
Så dersom du er en feminist (noe vi alle burde være), så plukk med deg følgende filmer og opplev de mest hardbarka damene du noen gang har sett på skjerm!
Første film ut er American Mary fra 2013. Regien står søstrene Soska for, og dette er deres mest vellykkede skrekkfilm til dags dato. Dette kunne blitt en fantastisk film! Men dessverre ender den opp med “kun” å være bra.
Filmen handler om en ung legestudent, Mary Mason, som, på grunn av et desperat behov for penger, ender opp med å utføre ekstreme kosmetiske operasjoner i underverdenen. Her møter vi lettere forvirrede mennesker med mildt sagt sære behov for kroppsmodifikasjoner. Mason er en beintøff og målrettet kvinne, og de som forsøker å utnytte henne har en overraskelse i vente. Dette er ikke jenta du skal undervurdere! Bare å glede seg til hva hun for eksempel utsetter sin professor for:) Her tør filmen å kline til. Synd den ikke gjør det hele tiden. For filmen starter dritbra; kult premiss, tøff stemning, sylskarpe bilder og sexy estetikk. Den er selvsikker og forførende, hele tiden med et tiltrekkende slør av ubehag. Vi satt klistret til skjermen og fulgte Masons mørke reise med stor interesse. Dessverre slipper filmen litt taket mot slutten og mangler et skikkelig klimaks. Det hele endte dessverre nokså uforløsende. Men igjen, dette er en bra film! Med en knallsterk kvinne i hovedrollen, som ikke viker unna for å vise hvor skapet står. Eller tungen din. Eller armene. Eller beina. Dere skjønner tegninga:)
7 bloddråper
You´re Next av Adam Wingard er en forrykende og spenstig feministhorror-film. Vi ønsker å putte filmen i denne kategorien grunnet en sterk og handlekraftig kvinne i hovedrollen som sparker bra fra seg. Filmen er også en Slasher og Home invasion film, og som det så ofte er med horrorfilmer, så er det flere kategorier som kan passe. Men for You´re Next går vi altså for feministkategorien!
Vi møter Erin (spilt av Sharni Vinson) som blir med sin kjæreste til hans families landsted i Missouri for en familiesammenkomst. De samler seg til middagen, stemningen er relativt god, men det ulmer litt av spenninger og konflikter mellom personene. Klassisk familiemiddag der altså. Men så, i brøkdelen av et sekund, rakner alt, og det ultimate marerittet er et faktum. Herlig effektivt og kompromissløst temposkifte.
Man får virkelig «godfølelsen» av å være innesperret i et hus, uten å kunne tilkalle hjelp, omgitt av akutt fare. Meget godt og realistisk skildret. For å si det slik; maskekledde inntrengere er et effektivt horrorgrep. Det morsomme er å se Erins transformasjon underveis i filmen, fra å være en søt og tilsynelatende harmløs dame, til å bli et skikkelig råskinn med heftig killer-instinkt. Her er det survival-mode som gjelder, og da av den brutale og underholdende sorten. Erin har ikke tenkt å gi seg uten kamp!
Filmen byr på flere overraskelser, og det var ikke alltid så lett å se hvor denne filmen skulle ta veien. Det er så herlig å sitte og se på noe som er uforutsigbart, selv om sjangeren for så vidt er velkjent. Og med en knalltøff, bad-ass dame i hovedrollen!
7 bloddråper.
Neste film er Teeth fra 2007. Denne amerikanske filmen er så dustete at den sikkert ikke burde vært med på lista, men konseptet er så morsomt at den sniker seg med allikevel; en ung jente har tenner inni sin vagina som hun kutter av menns ståtisser med når hun mener de fortjener det. Og det er ikke så rent sjelden. Dette er med andre ord ikke dama du skal tvinge deg på eller kynisk forføre. For lukter hun lunta er det over og ut. Vi følger hennes reise fra å være jomfru og forkjemper og frontfigur for en bevegelse som ber unge vente med sex til ekteskapet, til en nær seksuell predator som plukker ut drittsekker for å "spise" pikken deres. Teeth er unektelig mer morsom enn skummel (og den er faktisk ganske morsom), men en vagina med tenner som tar rotta på innpåslitne og voldelige menn passer jo perfekt inn i sjangeren:) Nå er skuespillet nokså slapt, dialogen ikke sjukt smart, og karakterene nokså to-dimensjonelle, men filmen har noen artige scener! Som dere sikkert kan se for dere:) Og pluss i boka for at den faktisk tør kline litt til når det trengs. Ikke se den på en date. Med mindre du tenker at avkutta peniser er det som skal til for å få opp stemningen...
6 bloddråper
Vi vil også trekke frem Haute Tension, også kjent som Switchblade Romance, fra 2003. Regien er av Alexandre Aja, mannen som også ga oss The Hills Have Eyes. Haute Tension er en del av New French Extreme, en samling nokså hissige franske horrorfilmer som kom på staren av 00-tallet. Disse filmene er kompromissløse når det gjelder å vise grafisk sex og vold.
Bestevenninnene Marie og Alex skal tilbringe helgen på landet hos Alex´familie, men blir der angrepet av en morderisk jævel, spilt av Philippe Nahon som de fleste kanskje best kjenner fra Gaspar Noes klassiker Alene Mot Alt. Alex blir tatt til fange av morderen, og det er opp til Marie, spilt av den utrolig flotte Cecilie De France, å redde henne.
Filmen inneholder sterke og handlekraftige kvinner, som dekket av blod gyver løs på ondskapen som kommer deres vei. Her er det ingen ridder på hvit hest som kommer til unnsetning, niks, damene må ordne opp sjæl. Bildet av der Marie står dynket i blod mens hun strammer grepet rundt en kjepp med oppkveilet piggtråd er en statue verdig. Makan til tøff dame.
Filmen er blodig, hvilket filmer innen New French Extreme nå en gang er. Scenen med sirkelsagen gjennom vinduet er i grenseland splatter. Regissør Aja er flink til å bygge opp stemning, og håndterer de brutale scenene med bravur. Greit, så er slutten noe hektisk og actionfylt, men kult å se at filmen tillater seg en liten tvist, noe som sjelden er å forakte:)
8 bloddråper
Alien: 8 passasjer er en soleklar klassiker som skapte sjokkbølger da den kom i 1979. Og tøffere dame enn Sigourney Weavers karakter skal du lete lenge etter. Forbilledlig feministisk horror.
Vi mener imidlertid filmen først og fremst hører hjemme i Monster subsjangeren, så nærmere omtale av filmen finner du HER.
10 bloddråper
The Wind er velspilt og stemningsfull western-horror satt til den amerikanske prærien på 1800-tallet. Dette er debutfilmen til regissør Emma Tammi. Og Tammi vet hva hun driver med, for filmen har egenart og originalitet både hva gjelder utseende og innhold.
Et ungt par (Lizzie og Isaac) flytter ut på den amerikanske prærien. De er eneste bosetterne på mils avstand, inntil et annet ungt par bosetter seg ved siden av. Isolasjonen setter sitt preg på tilværelsen, og det hjelper ikke at Lizzie begynner å mistenke at de er omringet av mørke og demoniske krefter.
Det er en visuell nytelse å se filmer satt på den amerikanske prærien. For et herlig og majestetisk landskap. Det røffe, store og ubarmhjertige landområdet setter fine rammer for historien. Du er virkelig hjelpesløs der ute. Jepp, det er tøft med horror på prærien.
Filmen har svært lite dialog, Vi tilbringer mye av tiden inne i hodet til Lizzie, et hodet som mer og mer preges av de røffe forholdene, ensomheten og økende paranoia. Filmen har stemning og atmosfære. Den er mystisk og intens. Hva er det egentlig som gjemmer seg der ute? Hvem er det Lizzie kjemper imot?
Filmen benytter seg av noen klassiske horror-triks, men dette er langt ifra noen typisk skrekkfilm. Den vet å holde igjen der den sniker seg sakte frem mot sitt klimaks, og klarer å holde på interessen hele veien ut. Filmen er full av mateforer og symboler, og overlater til seeren å nøste det hele sammen for å finne ut av hva som faktisk har skjedd.
Dette er en film om ensomhet og isolasjon. Sjalusi og depresjon. En interessant og kreativ skildring av en kvinnes kamp for å overleve uten å miste forstanden. Lizzie er helt klart en tøff og handlekraftig dame. Det krever mer guts enn det vi besitter å være aleine på prærien, omringet av alt og ingenting.
7 bloddråper
En mørk og smånifs film om hevn, makt og kjønnsroller. En velspilt og vellaget film som faktisk har noe viktig den vil si.
Året er 1974. Val er en ung kvinne som nettopp har fått jobben som sykepleier i et sykehus i London. Hun blir beordret til å jobbe natt allerede første vakt. Val frykter, av flere grunner, mørket. Og denne natten skal vise seg å bli særlig mørk.
Regissør og manusforfatter Corinna Faith retter søkelyset på de utallige menn som utnytter sine posisjoner for å forgripe seg på sårbare kvinner. Dette har menn gjort i alle tider, og fortsatt den dag i dag. Hvis det fins en Gud er han en noe kjip fyr (Gud er selvfølgelig en mann, hvis ikke er det en kvinne med en særdeles sterk forakt for eget kjønn). For hvorfor skape det ene kjønnet mer aggressivt, egoistisk og brutalt, og samtidig gjøre dette kjønnet fysisk sterkere enn det andre kjønnet? Hva i all verden slags sadistisk tanke ligger bak akkurat den avgjørelsen? Beklager, nå vi sporer vi litt av.
All handling finner sted i det mørklagte og noe slitne sykehuset. Det er klaustrofobisk og spennende. Rose Williams gir virkelig alt i rollen som ned søte og milde sykepleieren, Val. Rett og slett imponerende. Og tross for en noe slitent tematikk (et pint spøkelse som skal ta hevn), så klarer filmen å ha en egen identitet og tilstrekkelig særtrekk til at dette fenger. Kanskje mer enn det burde. Manuset er skarpt og effektivt, og sykehuset setter fine rammer for den tragiske spøkelseshistorien. Joda, du får noen jump scares og nifse øyeblikk, men slapp av, fryktelig skummelt blir det aldri:)
7 bloddråper