Horrorkomedie

Horror og komedie. God kombinasjon? Tja, kanskje. Vi liker jo både latter og brutal vold. Og vi kan komme på flere tilfeller hvor dette har funket godt i tospann. Men vi mener nok at det i utgangspunktet bør være det eller det andre. Ofte er disse filmene verken morsomme (nok) eller brutale (nok), og faller da mellom to stoler. Ikke at vi står i veien for å flire av at noen får armene revet av, eller bli brutalt overfalt av en sadistisk gærning. Men som horrorfantast ser vi ikke helt verdien av comic relief. Ønsker vi å forlenge livet med en god latter ser vi heller Life of Brian eller Tropic Thunder

MEN... noen ganger klarer som sagt en film å finne balansen. Den rette dose latter smakfullt pakket inn i blod, smerte og frykt. Ofte beveger disse filmene seg inn i splatter-sjangeren, det vil si at det er overdrevent bruk av vold og blod, sikkert for å skape en distanse til det som skjer. Det kan jo ikke fremstå som for ekte, for da slutter det for mange å være morsomt. Men dersom volden blir for ekstrem og grafisk så mener vi filmen hører hjemme i splatter-sjangeren. Visse horrorfilmer er ufrivillig morsomme, men disse styrer vi unna. Til en annen gang.

Noen av de mest populære og innbringende horror-filmene inkorporerer humor, slik som Shaun of the dead og Cabin in the woods. Filmer som også passer fint inn i teenagehorror-sjangeren. Mainstream filmer som hover inn cash. For så fort man blander humor og horror, så sikter man seg inn på tenåringspublikummet, i horrorverdenen også kalt "The holy grail". Filmene er ofte vulgære, utagerende, energiske og entusiastiske. Lik tenåringer selv:) 

Kategorien kan deles opp i komedieskrekk, som er mer morsomme enn skumle, og skrekkomedie, som er mer skumle enn morsomme. Vi velger imidlertid å gjøre det enkelt å smelle de sammen i en kategori, og plukker ut de vi syns funker best. Vi har valgt ut filmer som lykkes med å bringe både humor og brutal vold inn i stua. Liker du å le, samtidig som uskyldige stakkarer får sine kropper mishandlet? Supert, da har vi noen anbefalinger til deg;

 
 
MV5BYjliNTUzYzktYjYzNC00NTk4LThmOGEtNjFlZWI2Nzc3ZjkyXkEyXkFqcGdeQXVyMTQxNzMzNDI@._V1_UY1200_CR90,0,630,1200_AL_.jpg

Severance

Her kommer en liten go'bit, nemlig Severance, en britisk-tysk horroromedie fra 2006. Og denne er bra, folkens! Den handler om en gjeng kollegaer, salgsavdelingen til Palisade; et selskap som produserer våpen, som skal på teambuilding tur til en hytte i Øst-Europa. Men i de ungarske skoger ramler de borti en gjeng hevnlystne krigsforbrytere med en kortfattet og ryddig agenda; bestialsk nedslaktning av våre byråkratvenner. 

Dette er en av de mer vellykkede forsøk på å blande skrekk og komedie. Den er faktisk skikkelig morsom! Og den har gjort hjemmeleksen sin når det kommer til skrekkdelen. Her er det en rekke hissige scener. Den kliner til og takk for det. Det flyter av blod og avkutta lemmer, mens våre helter jages rundt fra felle til felle. Herlig! Filmen er leken, smart og kreativ (tross sjangerens iboende klisjeer). Dette er rett og slett underholdning fra øverste hylle! The Office møter Friday the 13th. Regien er av Christopher Smith, som også har gitt oss Triangle (som for øvrig kan anbefales hvis du er ute etter noe som er forvirrende, mørkt og fascinerende). En ting har i hvert fall filmen lært oss; ikke lei hytte i den ungarske skog. I hvert fall ikke hvis hytta tidligere var et sinnssykehus for krigsforbrytere, som har sluppet fri og rusler tungt bevæpnet rundt søkende etter uskyldige ofre.

8 bloddråper


MV5BMTEzNjkwMzIyMjZeQTJeQWpwZ15BbWU4MDI2NTU5ODYx._V1_UY1200_CR87,0,630,1200_AL_.jpg

Tremors (1990)

Nå til en morsom liten kultklassiker, nemlig Tremors fra 1990. Fyttirakkern, så vi digget denne da vi var yngre. Den var både spennende, morsom og hadde plenty av action. Og den har fortsatt nok kvaliteter til at den fortjener å dras frem.

En liten og døsig amerikansk ørkenby får et svært uvennlig besøk av noen gigantiske meitemarker (jepp, veit det høres dumt ut), og vi følger deres desperate og underholdende kamp for å ta knekken på disse blodtørstige besøkende. I de viktigste rollene møter vi Kevin Bacon og Fred Ward. Solide skuespillere der altså.

Filmens eneste oppdrag er å underholde, og den har en deilig letthet der den beveger seg fremover med humor og sjarm, og med et skuespillerensemble som ser ut til å ha det moro. Filmen har unektelig et B-preg, og kan sees på som en hyllest til klassiske 50- og 60-talls monster skrekkfilmer slik som for eksempel Them og Tarantula. Filmen er solid, både dramaturgisk og visuelt, og klarer å være både morsom og spennende. Meitemarkangrepene er særlig underholdende og lærer oss masse om meitemarkens sanne natur. Vi kjenner til flere som ikke turte å gå ut av huset av frykt for meitemarkangrep (okei, det siste er ljug, så bra er ikke filmen). Filmen fikk, ikke overraskende, flere oppfølgere, men disse anbefaler vi at dere styrer elegant unna. 

Så plukk med deg en chipspose og en iskald cola, sett deg inn i tidsmaskinen din med ankomstdato tidlig 90-tallet, og la 13 år gamle deg bli underholdt av Kevin Bacons kamp mot enorme menneskespisende meitemarker.

6 bloddråper


What_We_Do_in_the_Shadows_poster.jpg

What we do in the shadow

Neste ut er den fantastiske horrorkomedien What We Do In The Shadows fra 2014. Unektelig mer komedie enn skrekkfilm:) Regi og manus er av Jemaine Clement (Flight of the Conchords) og Taika Waititi (Eagle vs. Shark og Hunt For The Wilderpeople), som også spiller hovedrollene. I denne mockumentaren følger vi hverdagen og de dagligdagse utfordringene til en gruppe vampyrer i Wellington, New Zealand, som forsøker å fungere i det moderne samfunnet. Hvordan er det egentlig å ikke kunne se seg selv i speilet, alltid måtte inviteres inn, og hvordan skaffe mat når dietten består primært av menneskeblod? Og hvordan håndtere vampyrgroupies og vampyrjegere?

Vi kan ikke huske sist vi lo så godt av en film:) Den er smart, morsom, original, har masse energi og sjarm, og tar vampyrsjangeren fullstendig på kornet. Parodiene treffer gang etter gang, og skuespillerne leverer i hver eneste scene. Fyttirakkern, så bra denne filmen er! Og dette er en av få filmer hvor våre bedre halvparter lo like mye som oss. Det er like sjeldent som en fordomsfri og liberal pastor i Sarons Dal. Filmen er blitt en kritikerdarling, og det med god grunn. Har du ikke sett denne er det bare å glede seg, for stort bedre enn dette blir det ikke. Og for øvrig ventes en oppfølger (We´re Wolves) hvor vi blir bedre kjent med en gjeng varulver som kort introduseres i filmen. Vi gleder oss!

9 bloddråper 


51THR4CGKDL._SY445_.jpg

Army of Darkness

Det ville være en synd og skam om vi ikke rettet vår oppmerksomhet til kanskje kongen av horrorkomedie, nemlig Sam Raimi. Vi kunne med letthet tatt med hans mesterverk Evil Dead 2 i denne sjangeren, for den er virkelig morsom, men vi har valgt å anbefale den under splatter-sjangeren, på grunn av all dets gore og grafiske vold. Den er rett og slett mer splatter enn den er komedie. Vi kunne også tatt med hans Drag Me To Hell, men den er akkurat ikke morsom nok. 

Istedet vil vi dra frem den siste i Evil Dead trilogien, nemlig Army of darkness fra 1993. Ash, fremragende portrettert av Bruce Campbell, reiser her tilbake til middelalderen, hvor han eneste mulighet for å komme tilbake til nåtid er å beseire en arme av levende døde. Enkelt og greit. For de som synes de to første Evil Dead-filmene er noe voldsomme, så vil kanskje denne funke bedre. Den har mindre blod og brutalitet, og forsøker å være mer morsom enn sine forgjengere. Kort oppsummert er den mer dust. Men filmen er god! Greit, den passer kanskje best for lett kvisete tenåringer med potetgullrester på t-skjorta og et anstrengt forhold til det andre kjønn, men innenfor sin sjanger vil den uansett bli stående igjen som et minneverdig bidrag:)

7 bloddråper

PS. Dersom du ikke er mett på Evil Dead-universet, så sjekk ut tv-serien Ash vs. Evil Dead, riktig så fornøyelig:)


MV5BMTU2NjA0NDk0NV5BMl5BanBnXkFtZTcwOTA0OTQzMw@@._V1_UY1200_CR57,0,630,1200_AL_.jpg

Shaun of the dead

Shaun of the dead fra 2004 er den første filmen til kompisene Edgar Wright, Simon Pegg og Nick Frost (Gjengen bak kult-serien Spaced). En slags zombie-komedie, hvor det lekes og tøyes med en haug av zombie-referanser. Tittelen henspiller selvsagt til Romeros klassiker Dawn of the dead. Deilig, tørr britisk humor.

Simon Pegg spiller hovedrollen, og Shaun of the dead er filmen som gjorde ham særlig kjent for det brede publikum. Han hadde spilt i Spaced, og hatt flere andre ymse tv-roller, men dette var film-gjennombruddet, og hvor Hollywood også fikk øynene opp for ham. (Må også nevne det oversette sketsj showet Big Train hvor Pegg medvirket i. Utrolig morsomt). 

Kompisene Shaun (Pegg) og Ed (Frost), to ganske late og bedagelig anlagte karer (særlig Ed), trives med å spille dataspill og å henge på puben Winchester. Kjæresten til Shaun, Liz, ser seg lei av Shauns planløse slaraffenliv, og slår til slutt opp med han. Shaun, knust av kjærlighetssorg, får trøst av sin gode venn Ed og slukker sine sorger på stampuben sin. Fyllesjuke våkner de opp til en ganske så annerledes dag, og med mildt sagt nye problemstillinger. Zombie-apokalypsen er et faktum.

Shaun of the Dead er en meget fornøyelig skrekk-komedie med masser av frisk, britisk zombie-humor. Oppbyggingen med de dagligdagse scenene, hvor for eksempel hovedpersonen intetanende går forbi sjuke og smittede zombie-vesener, er intet mindre enn kostelige. Desssuten er filmen overraskende godt lagd. Den ser veldig bra ut. Dette er en ordentlig moderne zombiefilm, og bra med splatter er det også. Kjemien mellom Shaun og Ed funker også utrolig bra, med humor og timing som er fullstendig uanstrengt og naturlig. Må trekke frem Simon Peggs talent som skuespiller, for selv om dette er en komedie, så får han frem hele registeret. Rett og slett en meget god skuespiller, som også er utrolig morsom!

Edgar Wright og Simon Pegg skulle senere lage filmer som Hot Fuzz og End of the World, og som sammen med Shaun of the dead blir kalt for Cornetto trilogien, etter isen som Shaun kjøper til Ed for å kurere fyllesyken. Denne Cornetto-isen går visstnok igjen i alle filmene. Temmelig upresentiøse og humoristiske filmer, med Shaun of the dead som kanskje den mest vellykede.

7 bloddråper